Blog....

Translate

torsdag 8. oktober 2015

YES, I wanted to die after assault

 




Jeg hadde hat en svært tøff , vond,  og vanskelig oppvekst gjennom hele livet. Både før og etter jeg ble adoptert til Norge, og gjennom hele min oppvekst. Og kampen om hjelpen jeg hadde trengt og krav på,  hadde helt fra starten av vært veldig  vanskelig hele veien.  Jeg slett derfor deretter som et helvete.
 
Før denne av veldig mange grusom episode, så var misbrukt siden jeg bare var 2 år gammel liten gutt . Da jeg kom til Norge, ble det igjen flere år med blant annet misbruk. Dette er en a historiene. Også da det igjen , en gang på 2000-tallet, oppstod enda en nytt helvetes mareritt,  blant mine mange andre mareritt jeg hadde hat gjennom mitt liv.  (godt dokm).


Jeg har gått gjennom et liv fylt med mye hevete. For å si det som det er, og rett ut. (Beklager språkbruk..) Det har vært blant annet  seksuelle overgrep, sextrakassering, voldtekt, omsorgssvikt, mobbing, rasisme, vold, mishandling.  Jeg har i dag blant annet diagnosen, PTSD ( posttraumatic stress disorder)  (Godt dokm..)


Jeg var en voksen mann av meg, men jeg slett veldig, både psykisk, fysisk, og med traumer.  Så kom det plutselig en dag som ble et helvetes mareritt. Ja en av blant dem andre som jeg allerede hadde i ryggsekken.


Det var en fest som skulle holdes hjemme hos en i familien , og det var mange som skulle komme.  Fest, fyll, bråk, osv, var jeg vant med gjennom hele livet, og det var dermed ikke noe nytt for meg. Slik var det denne sagen også.


Jeg var på festen, men jeg ikke helt med på fest-feiringen og det som skjedde.  Jeg satt bare litt her og der, hørte og så det som skjedde. Småpratet med ulike av gjestene som var til stede, enten ute på veranda, inne i stuen, på kjøkkenet osv. Noen ganger gikk jeg ned i kjelleren og satte meg litt på mobilen, hørte musikk, leste blader,  ect.. 


Så en eller anen gang da det hadde blitt sånn passe mørk ute, og festen hadde holdt på en stund. Kom det plutselig en voksen mann inn på festen. Han kom med sin egen bil, så jeg senere. Mannen viste seg å hete noe med bokstav - T -.




 Mannen er på en måte i familie, (men ikke helt,,)  siden en person hadde giftet seg inn i min familie, og var han i slekt med ham. Helt sien -T-  hadde ankommet på festen, hadde han drevet og overvåket meg , og prøvd å ta kontakt med meg på mange ulike og rare måter. Han hadde også forfulgt meg der jeg hadde plassert meg fra tid til annen.

Men jeg ga ingen interesse for han ukjente mannen på - T -, selv om han prøvde gang på gang. Han drev ellers og tok runden med å prate med de ulike gjestene på festen, mens han drakk og spiste på noe, og røykte sigaretter. (Det var tobakk)

Jeg tror at folk på festen fikk med seg noe. Men de sa eller gjorde ikke noe.  (Hopper over mye)  Det var en gang da festen hadde vært lenge, at jeg ønsket meg kontantkort på mobilen.  Jeg spurte ulike på festen om de eventuelt kunne kjøre meg et sted så jeg fikk meg kort.

Jeg tenkte i tilfeldig en eller annen på festen,  ikke hadde tatt til seg noe alkohol "innabords".  (Noe jeg ikke helt trodde på var tilfeldig , siden på alle fester gjennom årene hadde alle drukket alkohol, og ingen drakk annet.) Men jeg tok sjansen og spurte likevel. Utenom han  T-.


Men neida,  det var ingen på festen som ar kvalifisert til å kunne kjøre meg, så jeg fikk ylt på min mobil-kort.  De hadde (som egentlig forventet)  ALLE selvfølge drukket til seg alkohol, og ikke noe annet.


Det var derfor ingen som kunne  kjøre meg, (enn han - T -) . Og jeg som ønsket meg virkelig kontantkort. Etter hvert så var flere på festen som plutselig om med mas om at jeg kunne bli kjørt av han - T-, fordi at han dessverre, var den eneste som tilfeldi ikke hadde drukket alkohol.

Jeg  kjente han ikke. Han var jo rar.  Tenkte jeg i mitt hode.  Og jeg var da ikke med på det å bli kjørt av ham. Men på grunn av mas fra dem mange,  at  det eneste sjansen jeg hadde for å få meg mobilkort, var å bli kjørt av - T-.  Og fordi jeg ønsket meg virkelig kontantkort. Så ble det til at jeg som voksen mann,  ble med ham likevel.

Jeg innrømmer at jeg satte meg frivillig i - T`s bil.  Men etter det var det direkte kidnapping, og svært krenkelse mot meg som voksen person eretter,, som den gang slett veldig.(nevnt overfor)  Fra jeg satte meg i bilen til - T-   begynte han å være en "vennlig person, og omsorgsfull" overfor meg, og stilte spørsmål av alle slags.


Har du det bra? har du venner? hvordan er familien? hva gjør du om dagen? hva liker du å gjøre? og andre spørsmål, som poppet ut av ham. Så etter hvert i det små  begynte han å prate seksuelle ting med meg, og med spørsmål. Og så var det å krenket meg seksuelt i det små. Ta meg mellom beina bant annet.

Jeg slett som sagt veldig med meg selv. Og jeg brydde meg ikke mye av det han sa eller gjorde. Og det var bl.a fordi jeg var veldig redd inni meg. Jeg viste ikke ka han kunne gjøre med meg. Skade eller drepe meg, om jeg viste motstand , eller sa ifra som det var, eller annet..  Men jeg tenkte inni meg, at han kommer til å kjøre meg et sted så jeg fr meg kontantkort. Ja slik som der er vannlig.


Men neida, det ble ikke slik. Han kjørte rett forbi alle steder enn kunne kjøpe kontantkort, og rett inn e skogholt. Det var ikke langt unna et av stedene jeg kunne hoppet ut av bilen, og  gått inn og kjøpt meg en kontantkort. 
 






Han kjørte rett forbi,  og til høyre inn til skogholtet.  Inn i skogen gjorde han en u-sving. Og  så parkerte han  slik at vi så veien der vi kom. JA, han viste tydeligvis hva han gjorde fra starten av. Fra han fikk meg frivilig inn i bilen. Han kjørte jo "straka veien", og rett inn i skogholtet. RART!!


 (NB: Jeg må gjøre slutten av hendelsen kort. Og det fordi det både er sterkt,vondt, og vanskelig å skrive om den grusomme hendelsen.Jeg skjener det i hele meg, uff!.)  


Så tilbake til slutten....Da han endelig hadde parkert og stoppet (og motoren.) Så låste han alle dørene som var i bilen. Først den ene, den andre, den tredje, og så den fjerde. Alle dør! 


Han viste så  igjen, som i bilen. En omsorgsfull holdning av seg, og samtidig det omsatte, overfor meg. Så var igjen med mer av det som i bilen, og snakke om seksuelle ting,og spørsmål, osv. Og så krenke meg seksuelt i det små. Ta på meg her og der. 


Jeg prøvde så å spørre med forsiktighet om bl.a korfor han hadde kjørt til skogholtet. Men han svarte ikke, og blåste det hele avgårde med annet dritt.  Så fortsetter det hele sykeri-helvete, fra hans side..!  Det hele med å  tvinge meg til å gjøre seksuelle ting med ham. Og med en kvalmende blikk og smil rundt munnen av seg. Og så tvang han til seg å gjøre det samme mot meg.  (Orker ikke si i detalj. Men dere skjønner nok..,.)


Han bukte makt og voldighet mot meg. Men på en "vennlig måte" som de syke personer som han - T - er vant med å bruke... Deretter tvang SVINNET meg til sex og voldtekt i bilen hans...(Går ikke mer og nærmere i detalj.)


Etter den smertefulle og helvetes hendelsen i bilen. Truet han meg til å tie om alt av det som hadde skjedd i bilen hans i skogholtet. Han brukte makt og voldhet , og en klar maske at han ment alvor.  Han viste blant annet med hendene i halsen, og truet meg.


Han sa han skulle gjøre det ende og si  det andre til folk. (mye sykt. vil ikke si mye om det her) Samtidig kom han med verbale ting mot meg. Jeg ditt i jeg datt. Har du ikke gjort meg nok eller?! Det tenkte og sa jeg inni meg selv.


Jeg satt igjen med en kropp med mye blanding. Blant annet en kropp med full av smerfulhet,  full av skrekk, full av sjokk, angst, depresjon, mange tanker og følelser som cucider, hat, sinne, smerthet, og mye annet helvete  inni hele meg. 


Men jeg enten ville, orket, eller klarte heler ikke å vise helt av hvordan jg hadde det i meg, p.g.a  det han hadde gjort mot meg. Eller å si noe igjen tilbake på han.. Slik jeg er vant med gjennom hele min oppvekst i livet.


Etter grusomheten i skogholtet , så kjørte han overgriperen meg til et sted så jeg skulle få meg kontantkort på mobilen min.  Slik vi egentlig først skulle. Det var på en bensinstasjon, som det også var en spisested ved siden av.


Jeg var helt klart veldig dårlig inni hele meg, viste litt av det utpå meg, men jeg viste det ikke helt utpå. Noe jeg er vant med i min ellers vanskelige oppvekst.  En som alltid greide "og holde masken", og en med egen overlevelsesmekanisme.


På bensinstasjonen møtte vi en slektning i familien, som allerede var der av en eller annen grunn sammen med sin kjæreste den gang. Jeg kan her ikke oppgi  hvilke slektning,, men kan si det var ei jente.  Hun og kjæresten traff vi på stasjonen, hvor vi pratet kort og litt (og rart) sammen. De kom til stedet med bil, enten han eller hun som kjørte..Det kan jeg ikke huske...


Jeg sa ikke så mye av meg, men litt. Men jeg tror at hun og kjæresten synes jeg var litt rar av meg.  Måten min å snakke, adferd,,ect.. Men enten hun eller han nevnte eller spurte ikke om noe spes. Jeg hadde det innvendig som  et helvete. Mye blanding av mange helv...ting..


Han syke overgriperen, som har navn på  - T-, oppførte seg som om alt var "bra", og vanlig og no problem,,.. Men selvfølgelig, den types mennesker som han har  sin egen  måte å være på, og kan sin "jobb" som overgripere..

 
(Må som før nevnt før nederst a innlegget, må jeg korte den,)


Etter at jeg med et innvendig helvete hadde vært inne og kjøpt kontantkort, husker ikke om det var med visa-kort eller med kontanter, men av delene var det.  Så pratet med slektningen og kjæresten hennes.  Da reiste jeg med overgriperen tilbake til selskapet. Og da vi om frem var jeg selvfølgelig fortsatt et vrak.  De går forsvinner jo ikke av selv .



Bare få enkelte personer som var i selskapet, kunne det virke for som om de skjønte at det på en  måte hadde skjedd noe på turen til bensinstasjonen, men ikke om ka. Jeg var helt klart  og selvfølgelig, ikke meg selv da jeg og overgriper kom tilbake til selskapet. Jeg  var helt ødelagt innvendig. Utenom andre få, var det spesielt en person som spurte fra tid til annen.Men jeg tiet!


Men det var likevel ikke noen som spurte helt direkte spørsmål, om forslag om ka som hadde skjedd. Men bare det samme som, har det skjedd noe, har det skjedd noe...? Så viste de heler ingen helt direkte omsorghet for meg.Dem alle var også mer eller mindre beruset av alkohol..Det spilte da en rolle.


 Men jeg våget ikke å si noe uansett. Jeg var veldig veldig dårlig og ødelagt inni meg.  Jeg sier igjen og igjen, jeg var et vrak, og jeg hadde det som et helete innvendig hele meg!.  I tillegg til at jeg hadde blitt truet grovt til taushet av hanovergriper, - T-..


Kort tilbake til bensinstasjonen. Overgriperen var selv inne på  stasjonen og kjøpte seg et eller annet. Men jeg fikk ikke helt med ka. Det er som dere et videoovervåking på alle stasjoner i landet.Det var det også denne vi var på. Vi  ble derfor filmet den grusomme dagen. Bare stasjonen fortsatt hadde hat videoen, så  kunne det i hvertsal  bevist at vi var der.


Han overgriperen ( -T- ), nekter blant  annet helt for å ha kjørt meg noe som helst sted i sin egen bil , osv.. Overvåkningsvideon ville ha bevist det motsatte. Men det er lite sannsynlig for at stasjonen har vidoen, dessverre. Slik jeg har kjønt, så oppbevarer de ikke overvåkingsvidoer lengere enn bare noen dager.  Men så er også flere år siden grusomheten fant sted.


Nå skal jeg si det jeg ikke ha greide ikke helt å skrive, eller si det før nå.  Jeg måtte bare ta litt pause med skrivingen. Da både følelser, tanker og annet blåser opp. Skriving av hele historien av hendelsen, vil ta tid.


Jeg kommer derfor til å skrive litt etter litt av den. Også av hensyn av følelser, tanker og anna som blåser opp.Håper dere forstår.  Ja nå er jeg klar til å si det...Om  jeg ikke var nok suicidal  fra før, grunn tidligere grunsomheter gjennom mitt liv. Så ble den det forsterket etter den jævla og helvetes hendelsen med han overgriperen,..

Det førte til at jeg rett og slett forsøkte å ta mitt eget liv, etter den syke-jævla hendelsen med - T-.,  Selvmordsforsøket  prøvde jeg på en eller anen gang da vi kom tilbake til festen,, og da jeg hadde kommet meg ned i et soverom nede i kjelleren.


 Jeg låste døren, og ville da bare dø! Fordi innvendig i meg skjede det sååååå mye i. Alt fra cucider tanker, mange andre tanker, mange  følelser, mye hat, mye sinne, mye depresjon, hevnlyst, oesv, osv.. Mye på en gang.. 



Det var slektningen som arrangerte festen,  som eide huset..  
 
 Det er så mange spørsmål som stiller seg inni meg.  Var det hele planlagt fra starten av, siden han "plutselig dukket opp på selskapet/festen? Hvordan er det mulig at en voksenmann får seg til å ta et slik valg, om å kidnappe et annet voksenmann for så  så utnytte grovt seksuelt?  Hvorfor valgte han nettopp meg som voksenmann?  Osv osv...
 
 
NB. Dett er bare deler av historien. Resten av historien kommer senere...







(Hele historien er veldig lang, og med mange detaljer, osv. Jeg må derfor forkorte den veldig. Men hele historien vil komme i boken jg skrive på. Dt er i hvertfall mitt mål, å gi ut boken om  hele livshistorien min )

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar